Stadig flere erkjenner at menneskene og verden i dag befinner seg i krise og kaos. Ved over-gangen til et nytt årtusen synes problemene på jorden å ha økt betraktelig. Vi har fått en mer voldelig verden, hvor terror, krig, overgrep og utnytting av andre utgjør et stadig større problem. Hat og hevngjerrighet synes å øke. Den økende kriminaliteten blir stadig mer kynisk. Etikk og moral er synkende; rettferdighet og sannhet blir holdt nede mange steder. Fattigdom, sykdom, nød og elendighet øker i et stadig større omfang. Mange doper seg i medikamenter, alkohol og narkotika. Det finnes fortsatt store problemer med aids. Lidelsene er enorme svært mange steder på jorden, og negative krefter synes å få stadig større innpass i mange land. Også økosystemet er i ubalanse; naturen, dyr og planter lider og brytes ned stadig raskere. Ved overgangen til det nye Millennium synes menneskeheten i stadig større grad å befinne seg i et tomrom.
En grunnleggende forandring, et paradigmeskifte, er derfor nødvendig. Vi kan simpelthen ikke lenger fortsette på jorden slik vi har gjort. Det synes å være noe fundamentalt galt med vår for-ståelse av mennesket og livet på jorden.
Den tradisjonelle forståelsen av virkeligheten, basert på en hovedsakelig fysisk, mekanistisk, materialistisk og patriarkalsk verdensorden, hvor religion, filosofi, vitenskap og kultur sammen danner et på mange måter konservativt, dogmatisk og ikke-helhetlig utgangspunkt, må bli gjen-stand for en revurdering. Vi må innse at religion, filosofi og vitenskap generelt baserer seg på en begrenset forståelse av virkeligheten. Noe er grunnet i menneskenes forvrengning i sin forståelse av mennesket, både bevisst og ubevisst. Noe er grunnet i en mangel på forståelse og innsikt i den åndelige virkelighet som omgir oss. Dette har ført til at vi ikke har kunnet forstå hva som er meningen med livet på jorden.
Paradigmeskiftet må derfor ta sitt utgangspunkt i et helt fornyet syn på mennesket og meningen med livet på jorden. Hele det tanke- og verdimønster, som er grunnlaget for vår felles verdenskultur, må revurderes.
Den gamle verdensforståelsen synes å ha utspilt sin rolle. Tiden er kommet for en helt ny forståelse av virkeligheten. Vi må forstå at mennesket i mikrokosmos innbefatter noe langt mer enn det vi tidligere tradisjonelt har regnet med. Vi må forstå at vår oppfatning av virkeligheten har vært meget begrenset i forhold til den spennvidde vårt holistiske univers omfatter for mennesket og verden; for enkeltmenneskets og hele menneskehetens liv på jorden.
Vi må innse at religionene, slik de har blitt og fortsatt blir tolket og praktisert, har ført til store problemer på jorden. Mange mennesker, kanskje spesielt i den vestlige verden, føler seg ikke lenger hjemme i den forståelsen og tradisjonelle tolkningen som religionen setter. Mange er-kjenner at mye mangler i vår forståelse av livet og mennesket. Meningen med livet og menneskets plass på jorden finnes det fortsatt ikke godt nok svar på innenfor den tradisjonelle forståelsen og tolkningen av religionene.
Stadig flere synes i stadig sterkere grad å øke troen på en fullstendig fysisk og materialistisk virkelighet, hvor Gud eller en guddommelighet/åndelighet i tilværelsen fornektes totalt. Mange mener at kristendommen har mislykkes, fordi de ikke har funnet det de søker eller fordi de mener at kjærlighet, barmhjertighet, omsorg, rettferdighet, sannhet og toleranse har dårlige vilkår innen-for Kirken eller i enkelte kirkesamfunn. Dette kan kanskje ses på som et opprør mot en dogma-
tisk og materialistisk religion, som flere og flere ser ikke fører menneskene videre i deres søken etter å oppleve at Gud er og kommer til uttrykk i en verden av lidelse og sorg.
Religionsproblemet og den ortodokse kristendommens problem representerer imidlertid ikke helt det samme. Den mangel på tro vi ser rundt oss mange steder i samfunnet i dag og den kritikk kristendommen blir utsatt for er på mange måter basert på at den levende erfaring er forsvunnet på grunn av en dogmatisk religiøs lære. Kristendommen i sin nåværende form gir menneskene ingen eller liten erfaring med det åndelige aspekt i tilværelsen. Det religiøse blir noe ytre, som fortoner seg som noe langt vekke fra menneskenes erfaring i det daglige liv.
På den annen side ser vi samtidig en ny orientering blant mange mennesker overalt på jorden, både kristne og ikke-kristne, mot en interesse for det gode i mennesket og på jorden og for en oppåpning mot lyset og det spirituelle eller åndelige aspekt i tilværelsen. Overalt finnes en lengsel etter sann fred på jorden, som er basert på gode menneskelige relasjoner og en god vilje. Stadig flere vender seg i dag vekk fra den tradisjonelle og dogmatiske kristentroen og mot en mer personlig tro, som er basert på at man kan oppnå kontakt med det åndelige. Dette betyr at de begynner å vende seg innover for å få en forståelse av Gud eller det åndelige aspekt i tilværelsen. Man starter en indre vei for å finne frem til den åndelige erfaringen, kunnskapen og visdommen. Dette betyr at de nærmer seg det esoteriske.
Paradigmeskiftet må først og fremst bli av åndelig karakter, noe som dermed ikke betyr religiøsitet i tradisjonell forstand. Åndelighet vil måtte komme til å representere noe helt nytt i menneskeheten, hvor det aller beste fra religionene kan beholdes og integreres i en ny og mer utvidet og helhetlig åndelighet.
Vi har nå forlatt Fiskenes tidsalder og er begynt på Vannmannens tidsalder, som skal komme til å åpne opp helt nye perspektiver. Fortsatt befinner vi oss i en overgangsperiode fra en religiøs tidsalder til en annen, men menneskene synes i dag mer enn noensinne å være klar for å åpne opp for en annen - ytre og indre - åndelig virkelighet.
Jesus Kristus har talt til oss i 2000 år. Gjennom de forskjellige evangeliene i Det nye testamente har Kristi budskap og lære til menneskene om kjærlighet, barmhjertighet, omsorg, rettferdighet, sannhet, tilgivelse og toleranse blitt åpenbart. Men har vi virkelig lyttet til Jesu fulle budskap og lære? Har vi forstått hans åndelige budskap i sin helhet?
Det synes i dag å være enighet innenfor kristendommen at Jesus ble korsfestet i Jerusalem i omkring år 31 under ledelse av Pontius Pilatus. For øvrig finnes det stor uenighet om tolkningen og forståelsen av sentrale deler av kristendommens lære, noe de mange ulike kristne trosretninger bærer vitne om. Det finnes fortsatt ikke svar på hva Jesu budskap og lære, liv og død fullt ut åpenbarer.
Uenigheten var stor også i de første århundrene etter Jesu korsfestelse, da de første kristne samlet seg om Jesu lære. Forståelsen og tolkningen av Jesu Kristi budskap, liv og lære viste seg å være svært forskjellig for mange av de ulike kristne grupperingene som etter hvert ble dannet rundt om i det enorme Romerriket.
Problemer oppsto allerede noen få tiår etter Jesu korsfestelse, noe som kommer til uttrykk i Det nye testamente, men som kanskje har vært til dels lite påaktet. En strid mellom Jakob, Jesu bror, og Paulus i år 49/50 om ”den rette lære”, endte med at det var Paulus´ forståelse og tolkning av Jesu budskap og lære som vant frem. Paulus´ teologi ble gradvis den dominante innenfor Den ortodokse romerskkatolske kirkes lære og dogma, mens Jakobs lære i stor grad ble forkastet eller mindre påaktet. Dette har (i mine øyne) hatt enorme konsekvenser for enkeltmennesket og menneskeheten i sin helhet.
Kravet om ”den rette lære” på alle grunnleggende områder kom til å bli stadig mer domi-nerende for Den ortodokse romerskkatolske kirke, som gradvis etablerte seg i løpet av de første århundrene. Dette førte til stor debatt og strid om ulike religiøse/åndelige tema blant de for-skjellige kristne grupperingene som var blitt dannet.
Seierherrene for ”den rette lære” ble de romerskkatolske kristne. Taperne var ulike kristne grupperinger ofte kalt gnostiske kristne. Deres forståelse av Jesu Kristi lære ble forkastet som kjettersk, og deres evangelier og hellige skrifter stemplet som apokryfe (ikke-anerkjente) og brent. Kjetterne ble selv fordømt og senere forfulgt, ofte torturert og til slutt drept gjennom å bli brent på bål gjennom påbud fra Den ortodokse (dvs. ”rettroende”) romerskkatolske Pavekirken, i samarbeid med sentrale myndigheter. Korstogene og Den romerskkatolske Inkvisisjonsdom-stolen, igangsatt av Pavekirken, kom til å forfølge, forhøre, dømme og etter hvert sende på bålet alle mennesker som på noe vis avvek fra ”den rette kristne lære”. Handlingene, som pågikk i de fleste land i Europa i mange århundrer, ble utført i ”Guds navn”.
Alle ”kristne avvikere” kom til å bli definert som ”kjettere”, ”heretikere” og ”vantro” og ble forfulgt. Men også ikke-kristne; jødene og mennesker med tro på andre religioner, ofte kalt ”hedninger”, ble i stor grad trakassert, fordømt, forfulgt og sendt på bålet eller henrettet på ulike vis i tråd med Den romerskkatolske kirkes ortodoksi og teologi. Dokumentasjonen på dette er omfattende.
Etter Reformasjonen ble arven om ”den rette lære” fra Den romerskkatolske kirke videreført også innenfor luthersk-evangeliske og protestantiske kirkesamfunn; ”hekseprosessen” mot de kjetterske hedningene, også den med utgangspunkt i ”den rette lære”, førte mange kvinner og menn på bålet.
Hvem har satt normen for fortolkningen av ”den rette lære” om Jesu Kristi ord? Det var kirkefedrene som sto for den første fortolkningen av Jesu budskap og lære. Men skjønt kravet om den rette lære har vært så sentral innenfor den kristne tro, viser likevel splid og strid innad i Kirken og blant kristne teologer opp igjennom historien, at man har hatt ulikt syn på hva som var ”rett lære”.
Teologien har forandret seg på mange områder ettersom århundrene har gått. Forståelsen av den kristne tro i dag, ikke minst innenfor Den romerskkatolske kirke, synes på en del områder å være forskjellig fra den teologien som lå til grunn i oldtid, middelalder og renessansen. Dette tyder på at selv Den romerskkatolske kirke må erkjenne at å definere begrepet ”den rette lære” først og fremst har med de ”øynene som ser” – altså den subjektive forståelsen til enkeltmennesket.
I dag synes det mer og mer åpenbart for stadig flere mennesker at Kristi sanne budskap på mange måter har blitt tilslørt gjennom teologiens fortolkninger og Kirkens praktisering av Kristi budskap og lære opp igjennom historien. Teologene har ofte vært opptatt av å slåss om uvesent-lige bagateller. De har dyrket det bokstavtro og fokusert på det dogmatiske aspektet ved kristen-dommen; man har hatt fastlåste standpunkter om visse læresetninger og ”sannheter”. På mange måter har man vært så opptatt av ”den rette lære” at man har glemt å etterprøve om dette virkelig stemmer overens med Jesu sanne budskap og lære til menneskeheten. Enkeltindividets egen dogmatiske forståelse av ”Sannheten” har gjerne dominert over det holistiske budskapet som Jesus Kristus var opptatt av å få frem.
På denne måte har vi mislykkes i å se det virkelig storslåtte i Jesu Kristi budskap og lære. Gjennom å omgå og fornekte deler av hans holistiske lære og kjærlighetsbudskap, og i stedet fokusere på og fastholde en dogmatisk forståelse og oppfatning av visse grunnleggende lære-setninger i den kristne tro, har vi mistet av syne det mest verdifulle Jesus Kristus prøvde å over-føre til menneskene og verden. Vi har fokusert på ytre formdetaljer og svært ofte glemt den indre meningen. Det er nemlig helt åpenbart et stort avvik mellom historiens Jesus og den lære og det budskap han ønsket å gi til verden og den teologien om Jesu lære som har blitt og fortsatt blir fremført og praktisert. Det synes å være store avvik i forhold til det budskap om veien, sannheten og livet, som Kristus prøvde å åpenbare for menneskene på jorden.
Mange har ikke fullt ut lyttet til eller forstått Jesu Kristi budskap og lære. Har vi f.eks. lyttet til den visdom om Veien som Jesus på mange måter gir uttrykk for i Bibelens evangelier? Har vi sett at denne Veien er det Jesus Kristus råder det enkelte menneske til å gå? Har vi innsett at denne Veien innebærer en annen og utvidet forståelse av frelsesaspektet enn det kristendommen har fremsatt som ”den rette lære”? Har vi forstått at denne Veien er helt sentral for å forstå den fulle betydningen av Jesu Kristi utsagn og tale om ”Guds rike”?
Jeg ser sterke forbindelseslinjer mellom esoterisk visdomslære og Jesu Kristi budskap og lære i Bibelens evangelier og hellige skrifter. Disse forbindelseslinjene blir ikke mindre i de gnostisk-kristne evangelier, som også inneholder Jesu Kristi ord. Selv om disse ”kjetterske” evangeliene og hellige skriftene ble utestengt fra Bibelen og senere brent av de ”rettroende” romerskkatolske kristne, ble likevel 52 av disse evangeliene/skriftene funnet gjemt i huler i Nag Hammadi i Egypt i 1945. Dokumentene ble imidlertid holdt skjult for den offentlige verden i over 30 år, men til slutt kom religionsforsker Elaine Pagels’ epokegjørende bok The Gnostic Gospels ut i 1979. Boken ble oversatt til norsk i 1980 og fikk tittelen De Gnostiske Evangelier. Evangeliene Kirken ikke ville bruke. Det var først ved hjelp av Elaine Pagels bok at disse skriftene, som i dag er blitt kjent for sitt ”eksplosive” innhold, ble gjort tilgjengelig for et mye bredere publikum.
To år etter funnet i Nag Hammadi, i 1947, ble også de legendariske Dødehavsrullene funnet i huler i Qumran ved Dødehavet. I likhet med de hellige gnostisk-kristne evangelier og skrifter, ble også disse dokumentene forsøkt holdt skjult for offentlig innsyn og for liberale, sannhetssøkende forskere i mange tiår. Dødehavsrullene viser seg nemlig også å inneholde eksplosivt materiale, som stammer fra den aller første kristne tiden og ikke minst fra den ”første menigheten”. Den epokegjørende boken The Dead Sea Scrolls Deception (1991) av forfatterne Michael Baigent & Richard Leigh ble utgitt på norsk i 2005 med tittelen Kampen om Dødehavsrullene. Dødehavsrullenes eksplosive innhold og kirkens konspirasjoner for å holde dem skjult. Boken har gitt vanlige folk en unik mulighet til å få innsyn i noe av inn-holdet i disse meget viktige dokumentene fra Qumransamfunnet. Samtidig synliggjør den mange svært ømtålige saker for Kirken og den kristne lære i sin helhet. Bøkene er i mine øyne blant de viktigste i moderne tid som gir sprengkraft til oppåpningen av en ny forståelse og en ny tid, og utgjør viktig bakgrunnslitteratur for denne trilogien.
Min egen forståelse og erkjennelse er at både Det nye testamentes evangelier og skrifter, De gnostisk-kristne evangeliene og skriftene og Dødehavsrullene gir uttrykk for sentrale deler av den esoteriske visdom, som har vært kjent i verden i tusenvis av år for de mennesker som har åpnet opp for denne skjulte visdommen. Gjennom en forståelse av den esoteriske visdomslære kan man se at Kristi budskap og lære, som finnes på ulike nivåer - eksoteriske og esoteriske - inneholder en betydelig høyere undervisning for enkeltmennesket og menneskeheten i sin helhet enn hva som hittil har vært presentert. De to begrepene/adjektivene står i motsetning til hverandre; mens eksoterisk ofte defineres som ”lettfattelig, populær” eller på gresk ”utadvendt”, og viser til ytre lærdom, er esoterisk lærdom basert bl.a. på indre kunnskap (gr.”innadvendt”). Å inneha esoterisk kunnskap og viten innebærer erfaring med den åndelige virkelighet og er knyttet opp til mange ulike aspekter, bl.a. til mysteriene - mystikken. Del II i denne boken vil utdype noen sentrale punkter i den esoteriske visdomslære.
Jesu Kristi budskap og lære i Det nye testamente utstråler derfor flere ulike nivåer av forståelse. Gjennom en esoterisk erkjennelse av hva Jesus taler om, vil man kunne se dypere-liggende aspekter av den Veien til Gud jeg mener Kristus gir uttrykk for i de kanoniske evan-geliene. Disse er i mine øyne ensbetydende med Jesu Kristi hemmelige, høyere lære. Men også De gnostisk-kristne evangeliene og hellige skriftene uttrykker en ytre og indre Vei til Gud som Jesus Kristus taler om at menneskene bør søke mot. Også sentrale deler av Dødehavsrullene tilkjenne-gir Kristi høyere lære. Samtidig gir dette en klar forståelse av den forbindelsen som foreligger mellom Jesu Kristi budskap og lære og den esoteriske visdom.
Forståelsen av hva Jesus Kristus fullt ut innebærer - hans natur og historiske liv, budskap og lære - utgjør de aller dypeste sannheter også innenfor den esoteriske visdom.
Det finnes en menneskelig lengsel etter Gud eller det guddommelige aspekt i tilværelsen, og mange spørsmål om Gud har vært stilt av enkeltmennesker opp igjennom historien. Finnes Gud? Hva er Gud? Finnes Gud i meg? Finnes en annen virkelighet enn den materielle, fysiske verden? Er det mulig å oppnå kontakt med en høyere, åndelig/guddommelig virkelighet? Også andre eksistensielle spørsmål har vært stilt. Hvem er jeg? Hva er meningen/hensikten med livet? Finnes det noen Vei jeg er ment å gå?
Den esoteriske visdom forteller om en høyere indre og ytre Vei for å finne frem til den åndelige erfaringen, kunnskapen og visdommen som gir svar på spørsmålene over. Dette er det esoterisk visdom dypest sett handler om; å finne den høyere, skjulte visdom som skal hjelpe en å komme i kontakt med seg selv og med Gud. Den esoteriske Veien inkluderer likevel visdommen om Jesus Kristus og hans lære i dets høyeste aspekt; Kristus blir like sentral og viktig for oss innenfor den esoteriske visdom som han er i kristendommen.
Jesu Kristi høyere holistiske budskap/lære i de kanoniserte og gnostisk-kristne evangelier lar oss på en noe annen måte forstå den høyere åndelige utviklingen og Veien vi må gå for å finne svarene på spørsmålene ovenfor.
Mitt grunnlag for å skrive denne trilogien består i å gi håp til menneskene i en vanskelig verden. Jeg ønsker å vise at det finnes en vei ut av verdens og menneskenes lidelse og smerte. Jeg ønsker også å gi kunnskap om at den Veien Jesus Kristus taler om i sine kanoniske og gnostisk-kristne, apokryfe evangelier er en vei alle mennesker på jorden før eller siden vil ønske å følge. Den ytre/indre vei er den høyere Veien alle mennesker skal måtte ønske å gå for å finne frem til den fulle forståelsen og erkjennelsen av Guds rike.
En hovedhensikt med denne trilogi er derved å formidle den esoteriske visdom jeg mener ligger i Jesu Kristi høyere, hemmelige lære – en skjult, høyere lære - som ennå ikke er kommet til uttrykk.
Krisen og kaoset i menneskene og i verden vil bare fortsette, hvis vi ikke forstår at det må et grunnleggende åndelig paradigmeskifte til; et skifte som innebærer forståelsen av at det finnes en skjult, høyere lære integrert i de kanoniske og gnostisk-kristne evangelier, som ligger klar for menneskene. Noe helt grunnleggende nytt må til for at vi skal klare å løse menneskenes og verdens store problemer.
Jeg vil i trilogien prøve å presentere en syntese av virkelighetsforståelse basert på Jesu Kristi budskap og lære gjennom evangeliene i Det nye testamente og de kristne gnostiske evangeliene, sett i lys av esoterisk visdom.