Denne trilogi er forsøkt skrevet ut fra et esoterisk åndelig perspektiv, et helhetlig perspektiv som innebærer å se mennesket som et uttrykk for den holistiske virkelighet som omfatter oss. Det store paradigmeskiftet vil innebære at vi forandrer vårt syn på og vår forståelse av mange ulike aspekter av den åndelige virkelighet som omfatter alt liv på jorden, inklusive mennesket.
Et esoterisk åndelig perspektiv innebærer kunnskapen om at Gud og en guddommelig/ånd-elig dimensjon faktisk eksisterer. Et slikt perspektiv innebærer også at Gud har hensikt og mening for enkeltmennesket og menneskeheten, som går ut over den tradisjonelle forståelsen av menneskets liv på jorden. Gud har En høyere Plan for menneskene.
Dette mener jeg Jesu Kristi høyere, hemmelige lære viser til, og tar også utgangspunkt i egen erfaring og høyere indre kunnskap/viten. En slik forståelse og erfaring kan enkeltmennesket tilegne seg gjennom å gå Veien og få tilgang til Mysteriene. Da vil man begynne å åpne opp for den indre lære, som den esoteriske lære utgjør.
For å finne ut hva Jesus Kristus egentlig har sagt og fullt ut kunne forstå det holistiske bud-skap han forkynte for 2000 år siden, er det etter min mening nødvendig å sette hans lære inn i en helhetlig kontekst. Dette betyr å forholde seg til mange ulike aspekter i både fortid og nåtid; for å forstå nåtiden og skape en bedre fremtid, må vi gå bakover og se på fortiden.
I denne kontekst er det hensiktsmessig å inkludere viktige aspekter av den visdommen som foreligger også i Det gamle testamente i Bibelen. Studerer man Jesu eksoteriske og esoteriske lære, fremstår Bibelen i sin helhet som viktig for en utvidet forståelse av det holistiske bildet Kristus prøvde å presentere for menneskene. Andre religioner, filosofi, vitenskap, politikk, kunst og kultur - som synes relevant for forståelsen - vil også bli inkludert/vurdert. En holistisk virkelig-hetsforståelse vil nødvendigvis omfatte svært mange elementer. Først når vi ser og forstår detaljene, kan vi i større grad få en forståelse av syntesen.
I min tolkning vil jeg derfor ta utgangspunkt i følgende elementer, som jeg anser nødvendig for å kunne oppnå en helhetlig forståelse av Jesu Kristi budskap og lære, og samtidig fullt ut kunne forstå hvordan vi kan bruke hans lære i vår egen samtid:
Å vurdere Jesu Kristi budskap og lære i et nytt lys innebærer i mine øyne at Kirkens for-tolkninger gjennom apostlene/disiplene, biskopene/kirkefedrene og teologene på noen områder må bli gjenstand for en ny vurdering.
Det store paradigmeskiftet innebærer at vi må se med nye øyne på kristendommens (og andre religioners) forståelse, tolkning og praktisering av religiøsitetsom ”den rette lære”. Det store paradigmeskiftet innebærer også å se nærmere på kristendommens opprinnelse og utvikling, samt på tilblivelsen av Det nye testamente.
Vi må i tillegg vurdere Kirkens og Statens makt og autoritet i det romerske imperiet. Pave-kirken har gjennom historien vært den egentlige forvalter av kristendommen, også med dens vekt på ”den rette lære”. Pavedømmet, med alt det innebærer, har i utstrakt grad influert hele den vesterlandske kultur og bidratt til å forme den kristendommen vi har hatt i 2000 år.
I tillegg til kristen kjettersk tro må vi vurdere andre religioners samt filosofiske innflytelser på Romerriket/Kristendommen. Mange ulike religiøse, filosofiske og ideologiske forestillinger fantes i den svært autoritære, maktorienterte og patriarkalske tid menneskene levde i på Jesu Kristi tid, men også opp gjennom kristendommens historie. Slike forestillinger kommer også til uttrykk innenfor den fysisk-orienterte, materialistiske/mekanistiske vitenskapen vår kultur bygger på. Gjennom å vurdere den vesterlandske kultur i oldtid, middelalder, renessansen og frem til moder-ne tid, kan vi få satt nytt lys på mange av de problemer kristendommen, mennesket og verden generelt fortsatt lider under i dag.
Denne bok/trilogi er skrevet for alle typer mennesker, også de som er ukjent med eller ikke har inngående religiøs, åndelig eller esoterisk-åndelig forståelse. Kapitlene kan leses separat, men henger sammen tematisk i religiøs/åndelig og historisk forstand. Det anbefales derfor å starte med begynnelsen og lese fra A til Å. Imidlertid, siste del av denne bok - Del III (Kap.1-4) - er en direkte videreføring av Del I, Kap.1. Derfor kan man lese første kapittel og de fire siste kapitlene i boken etter hverandre. Man kan også lese de fire første kapitlene i Del I og deretter Del III (og kanskje Del II). Men den generelle forståelsen vil være større når man leser boken fra begynnelse til slutt.
Del I har 13 kapitler og et Avslutningskapittel (14). De første fire kapitlene (1-4) behandler temaer i forbindelse med den første kristne tiden (frem til ca. år 200 e.Kr.) Første kapittel omtaler Jesu Kristi og Jakobs høyere frelseslære – Veien for menneskene – som samstemmer med Bibelens/ Det Gamle Testamentes høyere lære, men står i motsetning til Paulus’ teologi på viktige punkter. Den lavere/høyere lære (om frelsen) gjenspeiles i henholdsvis Paulus på den ene side og Jesus Kristus og Jakob på den andre. Andre kapittel ser på forbindelsen mellom Jesu Kristi og Jakobs høyere lære og Dødehavsrullenes åndelige lære, samt på Den første kristne menighet og Qumran-samfunnet (som forfattet Dødehavsrullene). Kapitlet ser også på det religiøse og verdslige leder-skap i Jerusalem på denne tiden, samt på det spesielle forhold mellom Ananias, Paulus og Jakob. Til sist kommer en nærmere analyse av Paulus’ teologi (i motsetning til Jesu og Jakobs lære). Tredje kapittel omhandler debatten/striden mellom de ortodokse romerskkatolske og de gnostisk-kristne når det gjelder tro/lære. I De hellige skriftene fra Nag Hammadi samtaler Jesus Kristus med sine disipler på tilsvarende vis som i de kanoniske evangelier. I dette kapittel blir også Gnostisismen, Kristi høyere, hemmelige lære om Veien til frelsen/friheten samt Martyriet omtalt. I tillegg omtales Den kirkelige og patriarkalske ordning og hierarki opprettet i den første kristne tiden. Det gnostisk-kristne Maria Magdalenas evangelium vil også bli belyst, samt hennes og Kvinnens posisjon/ståsted i Kirken.
Forfølgelser av (kristne) kjettere blir noe omtalt i de tre første kapitlene. Men dette gjelder i mye sterkere grad i Fjerde kapittel, som mer inngående omhandler Det romerske imperiet, Stat og Kirke angående utviklingen av den romerskkatolske kristne lære (”den rette lære”) i motsetning til den lære andre kristne og åndelige grupperinger åpnet opp for, men som ble karakterisert som ”kjettersk”. Forfølgelser av kjettere og forskjeller i tro vil bli belyst, noe som også gjelder jøde-kristne og jøder generelt og etterfølgere av gnostiske-kristne åndelige grupper. Fjerde kapittel vil ha forbindelse til Kapittel 11, som langt mer inngående omhandler de ulike kristne og religiøs-åndelige innflytelser på Jesu Kristi tid og i ettertid.
Femte og Sjette kapittel vil se nærmere på Kirkestaten og Pavedømmets ståsted og kirkelige tradisjon i Roma fra middelalderen av. Dette gjelder også det katolske klostervesen og munke-ordensystem. Erobring av stadig flere land/områder og utbredelse/tvangsinnføring av den romerskkatolske ”rette lære” i stadig flere land av Europa vil bli belyst. Kampen mot muslimene, kjettere, vantro og hedninger i denne Ridder- og Vikingtiden vil bli mer eller mindre omtalt. Dette gjelder også samarbeidet mellom Romerkirken og Den Hellige Romerske Keiser, forholdet mellom Pave, Keiser- og Kongemakten, samt Føydalsystemet, Den verdslige Kirkes korrupsjon, simoni, forfalskninger og vandel. I tillegg vil Maria Magdalena/Kvinnens ståsted bli vurdert.
Syvende kapittel omhandler Korstogene og Romerskkatolske kloster- og ordenssamfunn i Høy- og Senmiddelalder, mens Åttende kapittel i større grad forholder seg til Inkvisisjonen, som foregikk parallelt med korstogene. Den romerskkatolske Inkvisisjonsdomstolens praksis og tortur i noen sentrale europeiske land blir her (men også i syvende kapittel) inngående belyst. Niende kapittel belyser Inkvisisjonens Hekseprosesser, og ser relativt inngående på Renessansen og Reformasjon-ens patriarkalske syn på Kvinnen og på den Kvinnedebatt som foregikk over lang tid. Antikkens/ oldtidens åndelige læregrunnlag, innflytelser og påvirkning blir noe presentert.
Tiende kapittel omhandler Reformasjonens og Motreformasjonens tematikk og problematikk, og har en lengre konklusjon om Romerkirkens ståsted og praksis/handlinger i forhold til korstog-ene, inkvisisjonen og den ”rette lære” gjennom historien. Ellevte kapittel dreier seg som nevnt om (kjetterske) kristne, andre religiøs-åndelige innflytelser samt viktige mysterie- og andre religioner fra oldtid og Jesu Kristi samtid/ettertid. Tolvte kapittel belyser filosofi, tenkning og religiøs-filoso-fiske innflytelser i Den første kristne tiden og i Pavedømmets Romerrike. Trettende kapittel om-handler viten/vitenskap, kunnskap og tenkning sett i forhold til tro – overtro – visshet, og angir Det store Paradigmeskiftet som må til og kan åpne opp for en Hellig vitenskap.
Fjortende kapittel utgjør et avslutningskapittel til Del I, og viser til Det bestående system og Maktens symboler i Vesten/Den europeiske sivilisasjon. Dessverre fremkommer klare tegn på at Middelalderens praksis fortsatt ikke er avsluttet.
Del II er kort og omfatter kun to kapitler. Første kapittel omtaler Den åndelig-esoteriske visdom - høyere, hemmelig viten som har eksistert i tusener av år - og angir Den esoteriske Veien i pakt med Jesu Kristi høyere, hemmelige lære. Andre kapittel belyser Den evige visdom - Læren om sjelen – i noen forskjellige grupperinger/tilnærminger (Esoterismen).
Del III – Veien/Veien til Gud - har fire kapitler og er som nevnt en videreføring av Del I, Kap.1, som omhandler Jesu Kristi (og Jakobs) høyere frelseslære og Vei for menneskene. Første kapittel utvider forståelsen og angir de viktigste punktene av Den høyere Veien menneskene må gå for å oppnå den endelige frelse/frihet. Den åndelige kunnskapens vei utgjør det første punktet på denne Guds vei/Livets Vei for menneskene. Andre kapittel viser at Gjenfødelse/Reinkarnasjon er nødvendig for alle mennesker på jorden, noe Jesus Kristus omtaler som en naturlig ting i evan-geliene og som mange jødekristne, jøder og kristne anså og omtalte tilsvarende naturlig. Kapitlet omtaler også ideen om sjelens føreksistens og oldtidsreligioners og andres syn på reinkarnasjon. Moderne tids forståelse og bevis forelegges også. I Tredje kapittel belyses døden og livet etter døden. I Fjerde kapittel tar vi for oss Det store Paradigmeskiftet når det gjelder åndelig forståelse omkring den udødelige sjel/ånd, sett i lys av Den høyere Veien Jesus Kristus taler om og den Guds Plan for menneskene som foreligger – en plan som tilsier flere liv på jorden. Synden, Det ondes problem samt Det nye liv fri fra synden blir belyst/omtalt. Dette gjelder også Omvendelse, Den nye Jord og en Universell åndelighet, som avslutter denne første bok i Trilogien, men viser videre til de to neste.